Mesteparten av tiden min går til korrekturen disse dager. Forfattere har forskjellige holdninger til skriveprosessen. Noen liker alt, noen foretrekker research, noen elsker å bearbeide teksten og andre - som meg - foretrekker idefasen og selve utviklingen av historien. Frederick Forsythe kan for eksempel ikke fordra å skrive - han gjør grundig research og planlegger historien i detalj før han skriver alt sammen på tre uker. Dean Koontz skriver om igjen og om igjen, noen ganger er manuset skrevet førti ganger før han blir fornøyd. (Hvordan han har tid til det, kan jeg bare lure på).
Dorothy Parker oppsummerer elegant: I hate writing. I love to have written.
Jeg kan bare si meg enig.
(Notat til meg selv: det er bare 30 dager i september ...)
Jeg elsker at skrive, men jeg synes det er svært og frustrerende at redigere. Hvordan kan jeg være sikker på, at historien bliver bedre af det? Og betalæsere er sjældent enige om, hvad der skal skæres væk.
SvarSlettHar du lest Stephen Kings On Writing? Han skriver der om hvordan han har noen få utvalgte som leser manuset før han sender det fra seg. Hvis to av dem sier det samme, så retter han det. Hvis de sier forskjellige ting, stoler han på seg selv og følger sitt eget hode.
SvarSlettJeg skriver ikke manus så ferdige i første omgang at de ikke trenger redigering. Pleier å stole på mitt eget instinkt når jeg går gjennom teksten. Noen ganger tar det lenger tid, andre ganger går det som smurt. Men det er en slitsom prosess ...
Når man ikke har modtaget en del afslag og aldrig fået solgt en roman endnu, kan det godt være svært at stole på sin egen kritiske sans :D
SvarSlettJeg plejer heller ikke at nå så langt i første omgang, men når TO betalæsere synes, indholdet er fint og sammenhængende allerede, må man jo også stole på dem.