Intervju med Terry Pratchett

Jeg er akkurat ferdig med å lese Terry Pratchetts siste bok: Unseen Academicals, som vel kan kalles en slags studie i fotballens historie ... med romantikk, modeller som ikke helt vet hva som foregår, en moteverden styrt av dverger som synes skjorter av metall er høyeste mote, gjerne med tilbehør som stridsøkser og hjelmer,  universitet som drives av gale trollmenn  - med andre ord kjent Pratchett stil.

Intervjuet er noen år gammelt, og da jeg reiste til Salisbury for å treffe ham, hadde jeg lest min første Discworldbok dagen før. Det var en åpenbaring. Endelig en forfatter som bryter med alle fantasykonvensjoner, som harsellerer med absolutt alt og som samtidig forteller gode historier. Hva mer kan man ønske seg?

Dessverre kan jeg ikke si det samme om inntrykket han fikk av meg. Som gammel journalist ble han noe irritert på min manglende profesjonalitet (han var da mitt andre eller tredje intervjuoffer ...), på min opptaksmaskin som gikk i stykker to ganger, på det faktum at jeg i min naivitet trodde at England hadde mobildekning også i de dype daler. Jeg måtte vente en time på kontoret hans før taxien dukket opp - til gjengjeld fikk jeg honningvodka og en veldig hyggelig prat med en utrolig produktiv mann. Som absolutt ikke kan fordra når noen spør ham hvor han får ideene sine fra ... Og for en skrivestue!

Et lite sitat: The pen is mightier than the sword ... if the sword is very short, and the pen is very sharp. Light Fantastic.

Intervjuet har stått på trykk i VG (i 2004?).

Lønnsom satire


Terry Pratchett er britenes store fantasyforfatter. Bøkene hans om Skiveverdenen har frydet lesere siden 1973, mange av dem norske.
Hittil har 14 av bøkene hans blitt oversatt til norsk. Den siste er Herskap og hekser. VG møtte Terry i skrivestuen hans langt utenfor Salisbury.
- Dere ligger jo langt etter, jo! sier han. - Jeg har skrevet minst seksten bøker til siden dem. Ja, ja, sånn er det vel bare.
Ikke siden Tolkien har en fantasyforfatter dominert så totalt som Pratchett. På spørsmål om Tolkien har vært en inspirasjon, lener han seg frem i stolen.
- Har du lest Tolkien? Jeg leste Ringenes Herre da jeg var tretten og elsket den, sier han. - Men etter hvert begynte jeg å lure på ting. Det fantes ingen dyrkbar jord noe sted, ingen kornåkrer eller husdyr. Hva levde folk av? Hvor ble kloakken av? Hvorfor kom det aldri lass med mat til disse stedene? Var det aldri en ork som bare stanset opp og så en annen vei? Ikke nødvendigvis at han ble snill og plukket blomster, men at han ikke gadd denne drepingen – bare et lite øyeblikk? Det fantes ingen forsoning og for meg ble det for trist. Alle orker er like onde og fæle uansett. Alle gode personer er like gode. Du så ikke noen utvikling i historien, syntes jeg. Jeg liker ikke det.
Han setter seg tilbake i stolen. - Men selvfølgelig, Tolkien er jo av sin tid. Alle bøker er jo det.
Han har status som en av britenes største satirikere og bøkene hans renner over av parodier og bitende sarkasme, uten at historiene lider under det.
- Humoren er viktig for meg. Jeg bruker det veldig bevisst, selvfølgelig fordi jeg skriver humoristisk fantasy. Jeg viser aldri det jeg skriver til noen, men det hender jeg ringer til venner og spør om de synes noe er like morsomt som jeg synes det er.
Pratchetts fantasyverden kalles Discworld, eller Skiveverdenen på norsk. Den er en skive som hviler på ryggen av fire enorme elefanter som igjen står på ryggen til en diger skilpadde som seiler gjennom verdensrommet. Det er et parallellunivers til vårt og lagt til en slags middelaldertid ...
- Nei, nei, nei, du begynner i feil ende hvis du forteller det sånn, sier han strengt. - Folk blir bare forvirret.
Han tenker seg om. - Jeg ønsket å skrive om et sted hvor umulige ting skjedde, men et sted som var befolket av normale mennesker som bare forsøker å overleve, akkurat som oss.
På Skiveverdenen brukes magi med varsomhet fordi man ikke vet hva som kan skje hvis det brukes for ofte og fordi det er så tungvint å utføre at man som regel er mer effektiv uten. Det er et sted hvor DØDEN snakker med store bokstaver og ikke forstår reglene i sjakk. Folk blir også utsatt for tortur hvis de er dumme nok til å påstå at skiven ikke er rund som en ball.
Herskap og hekser handler om hva som skjer når alver klarer å snike seg inn i Skiveverdenen og tre hekser må ordne opp i kaoset som oppstår. Vi møter Bibliotekaren som ble orangutang ved et uhell, verdens nestbeste elsker og en heks som fortvilet forsøker å finne ut hvordan en dronning skal oppføre seg. Heksene ledes av Bestemor Værvoks som er den mest navngjetne heksen på Skiveverdenen.
- Hekser er svært moralske og helt normale i bøkene mine, og det virker som jeg kommer meg unna med det. Jeg har aldri blitt brent eller forbudt.
Han ser nesten skuffet ut. - Det er synd. Det er ingenting som stimulerer boksalget mer enn å bli brent. Jeg har alltid sagt at hvis Salman Rushdie hadde brukt humor i Sataniske vers ville ingen ha plaget ham.
Han ler. - Men det gjorde jo underverker for salget, det gjorde jo det.
Enhjørninger er slemme og stinker lang vei. Alver er livsfarlige og bør unngås for enhver pris i motsetning til den vanlige fremstillingen av alver i andre fantasybøker.
- Nei, alver er ikke snille hos meg. De ser på mennesker som leketøy, omtrent som en mett katt ser på en mus. De dreper for underholdningens skyld og fordi de kjeder seg.
Terry er en Storbritannias mest produktive forfattere. Noe som har ført til et enormt salg. 40 millioner bøker har det blitt etter hvert. På et tidspunkt ble det hevdet at hver tiende bok i Storbritannia var en Terry Pratchett bok.
- Jeg vet ikke om det stemmer lenger, sier Terry og rynker pannen. - Ikke etter Harry Potter. Men det går jo veldig bra, nå, da. Den tredje boken om vitenskapen på Skiveverdenen topper akkurat nå bestselgerlistene for faktabøker, sier han nesten skadefro.
En hel industri har bygget seg opp rundt Skiveverdenen. Det finnes figurer og dataspill, det holdes en Skiveverden konferanse annethvert år hvor Terry er æresgjest. Han holder kontakten med sine fans via nettet og er stolt av å være tilgjengelig så mye som han kan.
Blir du forfulgt av fans som tar historiene dine litt for alvorlig?
- Du mener sånne som opererer ørene sine spisse for å ligne alver og sånn? Sier han med et smil. - Nei, mine fans vet forskjellen på virkelighet og fantasi. De liker bøkene fordi de er morsomme og annerledes. Jeg har ennå til gode å treffe noen som ikke ser forskjell på Skiveverdenen og vår verden. Inkludert meg selv, sier han og ser tankefullt på DØDEN i taket.