Jeg har brukt dagen til å drepe mine "darlings" som det så brutalt heter. Det er en slitsom prosess, og jeg blir aldri helt vant til det. Jeg vil helst bruke alle ordene mine!
Manuset har blitt tyve sider kortere, men med et par nye scener burde det gå greit.
Siden jeg blir så knyttet til min egen tekst, klipper jeg den ut og legger den i et nytt dokument. I tilfelle jeg får bruk for det til noe annet. Hva nå det måtte være ...
Det er litt som å ha et loft eller en garasje full av skrot - den typen man tror at man vil få bruk for en gang i fremtiden. Eller som når man er tre år og må gi fra seg smokken. Det er ikke alltid like lett.
Et sånt dokument forsvinner i dypet av harddisken og ser som regel aldri dagens lys igjen.
Men det er ørlite grann trist, selv om det jeg klipper ut enten er altfor dårlig, eller det passer rett og slett ikke inn i historien lenger.
Sukk ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar