Det er utrolig hvor mye jeg får gjort når jeg er displinert! Den siste uken har jeg vært ute av seng halv ni og foran datamaskinen en halvtime senere. Etter et par timer har jeg 1000 ord på bok ni - og da har jeg kvelden åpen for å skrive mer, eller skrive noe helt annet. Årsaken til denne voldsomme morgenaktiviteten er at jeg skriver på et annet bokmanus ved siden av - et manus som heldigvis skal være mye kortere og liksom enklere å skrive. Det er bare tull, selvsagt. Jeg klarer ikke engang å skrive noveller på enkelt vis ...
Barnebøker krever helt andre sider enn en serieroman. Språket skal være enkelt, men ikke nedlatende, historien skal være spennende, men ikke seriemorderspennende, og selv om bøkene jeg skriver er grøssere for barn, er det ikke meningen å skremme vettet av dem heller. Bare litt, sånn at de kanskje ser en ekstra gang under sengen eller vil ha nattlys på noen netter ... Selv leste jeg Eksorsisten under sofaen, men så var ikke den beregnet for trettenåringer. Vanskeligheten består i å avslutte et sånt manus på noenlunde troverdig vis. Jeg er opp som en løve, ned som en skinnfell når det gjelder enkelte historier, heldigvis skriver jeg ikke denne alene, og det gjør alt så utrolig mye lettere!
Jeg har til og med tid til å gå en tur i det (grøsskalde) vårværet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar