Kurs vel overstått, og som med alle ting man frykter, er det frykten som er det verste. Selve kurset - eller den potensielt horrible situasjonen - går som regel bra. Så jeg sitter igjen som en sliten dramaqueen - en anelse trøtt i trynet, men ganske fornøyd. Jeg besvimte ikke! Det må da være nok?
Noen Dumbofjær fikk jeg ikke, men mange gode råd om hvordan jeg skulle lese høyt. Jeg synes det er vanskelig, jeg må innrømme det. Når jeg skal lese høyt er det som regel om å gjøre å bli fortest mulig ferdig slik at jeg kan sette meg ned og helst være usynlig en stund mens hjertet faller på plass og rødmen forsvinner. Det gir liksom ikke den helt store leseoppelvelsen for de stakkarene som blir tvunget til å høre på. Selv jeg innser jo det!
Så det ble trening på å ta pauser, på å si ting med trykk på riktig sted og ikke i hytt og vær, på hva slags bilder ordene skaper og hvordan man skal få frem det. Å, ja - og å ta nøkkelknippet ut av lommen - det skrangler fælt når nervøse fingre klamrer seg til det ...
Nå var det fem andre på kurset - to av deltagerne satt askefaste på vestlandet - og vi var vel ikke drevne lesere noe av oss. Noen er alltid flinkere enn andre, men jeg tror at på et sånt kurs er det ikke viktig hvor flink man er som er viktig, men hva man lærer. Jeg innbiller meg som regel at jeg skal være verdensmester og dermed setter jeg listen så høyt at jeg sliter meg ut på å nå den. I stedet for å slappe av og se om jeg kan lære meg et triks eller to. I dag klarte jeg å gjøre mer av det enn jeg pleier, og det må jo være bra.
Også fikk jeg jo diplom - det var stas!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar