Idebanken AS

Stephen King kaller dem fossiler og hevder at forfatterens arbeid er å grave dem frem så komplette som mulig. Det derier seg selvfølgelig ikke om dinosaurer, men ideer. Han har et godt poeng. Det er ikke vanskelig å få ideer, det som er vanskelig er få dem frem i lyset, grave dem frem og se helheten.
Mine ideer dukker opp hele tiden, men det er sjelden jeg kaster meg over notisblokken og skriver dem ned. Jeg ignorerer dem for det meste. Lar dem surre i utkanten av bevisstheten til de modner. Noen ganger forsvinner de fullstendig - jeg er fortsatt irritert på den gangen jeg drømte den perfekte slutt på en bok jeg jobbet med, og ikke husket den neste morgen. (Nei, jeg har likevel ikke en skrivebok liggende på nattbordet).
Andre ganger kan jeg se hvordan ideene knyttes sammen. Ildfuglen går for eksempel langt tilbake. Jeg skrev en historie om en gutt som lette etter foreldrene sine på havet da jeg var 14. Da jeg var 18 togloffet jeg i Europa og havnet i Toledo der El Greco har et stort maleri i en kirke - Begravelsen til Greven av Orgaz - og ble fascinert av  ansiktene. Ingenting av dette hadde jeg noen klar plan for - det lå bare der og murret. Av og til kom jeg borti noe som vekket tanken, men så forsvant det igjen. Mange år senere var jeg en tur i Edinburgh for å intervjue Alexander McCall Smith og Ian Rankin, og stakk innom en bokhandel - som jeg alltid gjør. Muligens en Waterstone, mest sannsynlig en Ottakar - nåvel, jeg bladde i bøker om Skottland og i en av disse bøkene var et stort bilde av et sølvsmykke - en sølvkule. Det sto kort at slike smykker ble brukt til vern mot ondskap. Jeg satte boken inn i hyllen igjen og glemte den. Men bilde av sølvsmykket hektet seg fast i hjernevinningene. Omtrent samtidig gjorde jeg research til en helt annen bok og leste i den forbindelse Reidar Østensjøs bok om Haugesund. Tiden frem til 1800-tallet tar omtrent en halv side - litt sånn sagastil - om at det knapt bodde folk der, men at det fantes rettspapirer angående et vertshus som nok hadde ligget der lenge før angjeldende arveoppgjør.
Jeg tror det sa klikk da alle bitene fant hverandre. Jeg innbiller meg i hvert fall det. 
Andre bøker har enklere forhistorier. Loftet er noe så enkelt som loftet i gården der jeg bor. Jeg kan ikke utstå å gå opp der, og klarer å skremme meg selv like mye hver gang. Anan syntes det måtte kunne bli en utmerket historie. En faktahest om å skrive historier fikk vi i gave fra Maria som mente det kunne bli bra. Og det ble det jo!
Det jeg jobber med nå er fortsettelsen på Ildfuglen, der jeg i dag skal begynne på bok 9 og derfor kom til å tenke på utviklingen av ideer. Så istedet for faktisk å begynne på boken, skriver jeg om ideer - det er jo innlysende!
Ellers er det bare å skrive til Idebanken AS, betale en sum under bordet og få tilsendt en anonym konvolutt ...