Smakebit på søndag - Warm Bodies

 

Dagens smakebit kommer fra en bok jeg så en omtale om inne hos Mari: Flukten fra virkeligheten: Omtale av Warm Bodies

Jeg bestilte den med en gang på min lille Kindle, dette var på fredag - og siden har jeg lest  og lest. Jeg jobber ofte til 4-5 om natten, og endte opp med å lese til halv seks i morges ... men jeg gjemte siste kapittel til i dag. Nå har omsider fått lest ut hele. Det er sjelden at  jeg blir så fascinert, heldigvis var det vel verdt mangel på søvn.
Zombies er liksom de minst interessante monstrene. Døde kropper som glefser i seg andre døde kropper? Det er litt i åtselbillesonen. De fleste forfattere som skriver om zombier holder seg til oppskriften: pest bryter løs, folk dør, folk våkner til live igjen og spise andre folk, mange, mange dør, noen overlevende klamrer seg til de siste rester av sivilisasjon. Så når det kommer en historie som snur opp ned på vedtatte sannheten, og gjør det med glans, så må jeg jo lese den! Det er absolutt ikke et minus at boken er godt skrevet!

R er en zombie. Han skiller seg ut fra andre zombier ved at han lurer på hvorfor han skiller seg ut fra de andre. Han liker ikke en gang å spise folk! Og så treffer han Julie. Julie er så full av livsglede at han blir forelsket ...

Smakebiten er det første avsnittet i boken.

I am dead, but it's not so bad. I've learned to live with it. I'm sorry I can't properly introduce myself, but I don't have a name anymore. Harldy any of us do. We lose them like car keys, forget them like anniversaries. Mine might have started with an "R", but that's all I have now. It's funny because back when I was alive, I was always forgetting other people's names. My friend "M" says the irony of being a zombie is that everything is funny, but you can't smile, because your lips have rotted off.



Anbefales!
Andre smakebiter finnes her: Flukten fra virkeligheten