Smakebit på søndag: Kjære, jeg må fortelle deg

Jeg sto på postkontoret her om dagenog skulle kjøpe ett frimerke. Det var litt pinlig å bruke kortet på 8 kroner, så derfor myste jeg i den lille bokhyllen de har. Og denne boken skilte seg ut.
Den er godt skrevet og så langt, veldig nydelig. Jeg er på s. 103 og siden boken er på 349 sider, har jeg noen igjen. Det er ganske herlig.





Smakebiten er fra s. 56

Han satt tidlig en morgen og ventet på at beholderne med frokost skulle dukke opp, et sølvskimrende morgengry med blånyasnser, en dag han skjønte ville bli like krystallklar som den for et år siden, herregud, det var ett år siden, for hvis man så opp, ikke fremover, og bare så den blå himmelen og fuglene som fløy forbi som om ingenting var skjedd, hvis man stengte ute alt annet ...

Bokens handling er lagt til første verdenskrig, en periode jeg ikke vet så veldig mye om, så det gjør den også interessant. 

Fra forlaget:

Første verdenskrig raser, og det gamle England er borte for alltid. Nadine, Julia og Rose ble oppdratt til å bli perfekte hustruer - i en verden som ikke eksisterer lenger. Nålever de i frykt: De vet ikke om mennene de elsker, overlever skyttergravene. Og tenk om marerittet fortsetter etter hjemkomsten?Er de mennene som kommer tilbake, de samme som dro så seierssikre ut i krigen? Sosiale forskjeller gjorde Nadines kjærlighet til Riley umulig før krigen, og krigstidens rasering av klassesystemet fårhåpet om en felles framtid til å spire. Men Riley er ikke lenger mannen Nadine ble forelsket i. Det er en traumatisert og vansiret mann som kommer hjem til England. Kjære, jeg må fortelle deg ... er en bok for dem som liker Downtown Abbey, Gosford Park,Om forlatelseav Ian McEwan og Tilbake til Riverton av Kate Morton.

Andre smakebiter finner du her: Flukten fra virkeligheten