Smakebit på en søndag: Christiania Kvadraturen i Oslo

Midt inne i Oslo, like under festningen, ligger restene av Christiania. Den finnes i de rette gatene i Kvadraturen, i enkeltbygninger som har overlevd bybranner og overivrige byfornyere. De fleste av disse bygningene har overlevd fordi de har hatt nytteverdi; som Den gamle Krigsskolen i Tollbodgaten, Forfatterforeningens hus som i sin tid var den gamle Rådstuen, Treschowgården som nå er en del av Fred. Olsens bygninger ved Børsen, Anatomisalen på Chrstiania Torv - og sikkert flere som jeg ikke husker akkurat nå. Men de gir er bilde av en by der de som hadde råd til det, trykket seg sammen innenfor bymurene, mens resten av befolkningen holdt til i forstedene. Forstedene som i dag er en del av Oslo sentrum som Aker, Vaterland, Grønland, Vika og Gamlebyen.

Sånn, det var historieundervisningen for i dag. Jeg leser mye om Kvadraturen siden handlingen i Skjebnesøstre for det meste foregår der, og jo mer jeg leser, desto mer fascinert blir jeg.
Enhver forfatter som skriver historiske romaner, må lære seg balansen mellom å bruke alt man lærer i researchen, til å finne ut hva som ikke er nødvendig. Det er fristende å pøse på, men for leseren kan det bli fryktelig kjedelig ... det synes i hvert fall jeg hvis jeg leser bøker der forfatteren doserer for å vise alt hva han/hun kan. Det er uhyre lett å gå i den fellen (det er derfor man har redaktøren - som er særlig til nytte hvis de tør å si blæ ...).

Dagens smakebit kommer fra en bok jeg akkurat har kjøpt:

Christiania Kvadraturen i Oslo av Dag-Ivar Rognerød og Jiri Havren. Den er stappfull av fakta og flotte bilder. Masse inspirasjon for meg!
Smakebiten er fra s. 40, i kapittelet om patrisierbyen på 1700-tallet






I Christiania ble britisk kulturpåvirkning meget sterk, som følge av patrisiernes sterke bånd til den veien. Invandreren Enevold de Falsen kalte byen for "londonisert". Til tross for alle påtrengende impulser, fant den reisende professor Edward Clarke i 1799 ikke en eneste norsk bokhandel (det fantes likevel et håndfull), hans syntes åndslivet i Christiania sto lavt. Mangelen på bokutsalg og detaljhandel hadde å gjøre med et lite marked for kultur og forbruksprodukter; patrisierne selv hentet alt de trengte fra utlandet for privat bruk.

En liten overklasse som tjente penger så det sto, som veltet seg i luksus og var strålende fornøyde med seg selv og sitt, (inntil Napoleonskrigene ødela hele moroa, men det er en annen historie).

Og sånn så gamle Christiania ut før bybrannen i 1858 slukte mange av de gamle bygningene. Kirken er Domkirken i Oslo (Vår Frelsers kirke som den lenge het), uten det fine tårnet den har i dag. Ser det ikke koselig ut? (J.C. Dahl 1844)

Flere smakebiter hos Mari som alltid, listen over deltagere blir lenger og lenger - og heldigvis for det! Flukten fra virkeligheten