Jeg er akkurat tolv minutter for sen med min bursdagshilsen. Det er ikke noe å gjøre med det, men jeg tenker at det ikke er noen unnskyldning for å la være å si gratulerer med dagen.
Som serieromanforfatter er jeg evig takknemlig for Margit Sandemo. Uten hennes Isfolket, ville det ikke ha fantes en egen sjanger av denne typen. Noen vil sikkert synes at det ville ha vært bedre, men dem om det. De vet ikke hva de går glipp av.
Alle som skriver serier og alle som leser dem, er nok veldig glade for at det gikk som det gikk, tenker jeg.
Mitt første møte med Margits bøker var ikke Isfolket. Derimot var det en av hennes små romaner; Bergtatt som kom ut i 1968. Jeg leste den tidlig på syttitallet. Det var som en åpenbaring.
Da denne boken havnet foran mine lesesultne øyne, bodde jeg i Spania. Vi var der fra 1973-76, og det spilte liten rolle at man kunne bade og sole seg, når det ikke fantes lesestoff å oppdrive. For en som meg, som da vi kom var 12 og en noe besatt lesehest, var det fryktelig vanskelig. Lesebøker fra skolen leste jeg alltid ut på en time - og hva skulle jeg lese da, liksom? Det ble å jakte i folks bokhyller, tigge de hjemme om å sende meg lesestoff, låne fra andre - og da jeg virkelig ble desperat, stavet jeg meg gjennom tyske legeromaner oversatt til dårlig engelsk. Jeg har en mistanke om at de var dårlig skrevet i utgangspunktet - de var fryktelige - men jeg hadde ikke tilgang til noe annet. Jeg begynte ikke å skrive selv i Spania, men det var like før.
Men så dukket altså Bergtatt opp. Jeg kan ikke lenger huske hvor den kom fra, jeg tror det var fra venninnen min - vi leste den i hvert fall i filler. Boken handlet om en forvillet syttenåring med en grusomt slem storesøster. Liv havner i et skikkelig uføre da hun bli vitne til et drap - og ingen tror på henne, bortsett fra en mann. Romantisk som ville h*** med andre ord.
Og for en forvirret fjortenåring i et fremmed land, var den virkelig gudesendt. Nå var ikke min storesøster som Livs søster, men hva spilte det for noen rolle? Man hadde da fantasi!
Etter det var det ingen vei tilbake. Alle Margits bøker ble nitidig samlet og lest, om igjen og om igjen. Da min far kjøpte inn Isfolket, ble jeg en hyppig gjest og lånte bøkene så sant det var mulig. (Han drev utlån til halve slekten, så det hendte jeg måtte stå i kø).
Noen av bøkene hennes husker jeg ikke lenger, andre stråler i litteraturminnet som små soler. Bergtatt er for meg fortsatt en av de virkelig store leseopplevelsene - selv nå, over 35 år senere.
Det er ikke så mange forfattere jeg kan si det samme om.
Gratulerer med dagen, Margit. Tusen takk for alle bøkene dine - og for inspirasjonen du har gitt meg i årenes løp.
Noen som har hatt samme opplevelsen med Margits bøker? Det hadde vært veldig hyggelig å få høre om det!
Jeg fikk låne hele Isfolket-serien med tanta mi og slukte alle 47 på tre-fire måneder. Jeg husker at jeg gikk inn i en depresjon etter siste boka, og ble desperat etter mer lesestoff. Serien inneholder jo alt - og Villemo ble min absolutte favorittkarakter.
SvarSlettSkjønner akkurat hva du mener. Det blir et litterært tomrom, om man kan si det sånn. Når jeg opplever noe sånt, er det bare å begynne fra første side igjen.
SvarSlettJeg kjøpte Isfolket da jeg var hjemmeværende med en liten baby. Perfekt lesestoff når han sov :-) Eller med han på fanget, gikk fint det og.
SvarSlettGrunnen til at det er viktig er at jeg som hadde lest enorme mengder bøker som barn fikk en lesetørke som ungdom. Og Isfolket var det som ga meg leselysten tilbake. Senere har jeg lest hver av seiene minst (med strek under) to ganger (utenom Blålys tror jeg). Og samlet og lett etter de enkeltstående bøkene (Takk og lån for bruktbokhandler!)
Det er søsteren min som tar vare på alle seriebøkene for meg nå, og jeg er en ivrig gjest til å låne. Nå er det din serie det går i, men jeg kunne også tenkt meg å lese både Nattmannens datter og Ylva Alm. (Og så har jeg de første 40 bøkene av Fossefall i boden - ulest). Her er det ikke mangel på flotte leseopplevelser ser du :-)
Så: Gratulere med dagen, litt sent, til Margit Sandemo - og en stor Takk!
Herlig. Når jeg blir spurt hva jeg synes folk burde lese (det hender, merkelig nok), så svarer jeg alltid at spiller det noen rolle så lenge de leser?
SvarSlettJeg tror Isfolket har bidratt til å vekke leselysten hos folk som ellers kanskje ikke ville ha lest noe særlig bøker, noe som er helt fantastisk. Og når leselysten først er vekket, så finnes det jo ingen grenser for hva som finnes der ute.