Smakebit på søndag: At Home

 

Det virker ikke som om bildefunksjonen min fungerer - muligens noe med Java (Who knows ...) - så jeg får ikke opp Maris fine smakebit-bilde. Jeg har ikke hode til å finne ut av sånt i dag.

Årets første smakebit hadde jeg ikke krefter til å være med på, men jeg var der i ånden! Influensaen begynner å forsvinne selv om jeg hoster som en gammel røyker fortsatt. Sånn, der var sutringen ute av verden.

To business!

 

Jeg har vært på ferie i London i julen, og glemte Kindelen min hjemme (jeg husket laderen ...). Det førte selvfølgelig til at jeg måtte kjøpe bøker - som om man trenger en unnskyldning for det!             Min redaktør anbefalte meg denne her før jeg reiste og selv om den var noe tyngre enn hva jeg innbilte meg, var det den perfekte bok å ha med seg i England.

Det er en fantasisk bok for meg som liker sånne rare fakta om steder - boken formelig flommer over av rariteter. Bryson har et gammelt hus som han bruker som utgangspunkt for å fortelle det meste om britisk historie, alt sammen har direkte betydning for huset. Han går gjennom rom for rom, og forteller med stor innlevelse om bruk, betydning, møbler - det finnes ingen grenser. Jeg har kommet til s. 390 og har heldigvis ca 300 sider til før jeg er ferdig.

For øyeblikket er jeg fordypet i kapitteler som hager - inkludert gravplasser. London i gamle dager holdt bokstavelig talt på å drukne i lik. På de få kirkegårdene som fantes, ble folk begravd både seks og sju oppå hverandre, eller de ble stablet i krypter til de nederste kistene braste sammen av vekten. (Dette er min type fakta ... jeg liker det creepy). Det kunne være direkte farlig å gå på en kirkegård pga av gasser ...

Myndigheten innså at noe måtte gjøres, en kreativ hagearkitekt foreslo at gravplasser burde se ut som parker, og begravelser ble flyttet ut av byen. 

 

Smakebiten er fra s. 390.

 

It became such a large operation that the company ran a private railway between London and Brookwood: twenty-three miles to the west, with three classes of service and two stations in Brookwood: one for Anglicans and one for Nonconformists. Railway workers knew it affectionately as the 'Stiffs Express'. The service lasted until 1941 when it was dealt what proved to be a mortal blow by German bombers.

 

Helt fantastisk. Og hvor ellers i verden ville avdøde bli fraktet på første, andre eller tredje klasse? Bare i England.

Hva har dette med Brysons hus å gjøre? Godt spørsmål!

 

 

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten