3 desember - en drøm det aldri ble noe av ...

Juleminner
Jeg skulle mimre om mine skoledager og finne frem et bilde fra Gard barneskole i Haugesund. Det var omtrent umulig, og tok altfor lang tid.
En ting som alltid skjedde i desember var juleskuespill – jeg kan ikke for mitt bare liv huske hva det kalles – men det begynner vel med «Det skjedde i de dager ...». (Den kristne formålsparagrafen var i høyeste grad levende i Haugesundskolene på seksti/syttitallet). De fleste av oss har vært med på noe sånt, eller vært tilskuer til søsken i varierende og kreativt hjemmelagede kostymer.

Min store drøm var å være engelen Gabriel. Jeg tror det hadde sammenheng med å få være den som kom svevende inn i hvit kjortel og få lov til å gi gode nyheter til folk. Også var det som regel engelen som fikk det fineste kostymet. Det umulige ved drømmen ble representer av min slående mangel på lange, lyse lokker. Jeg hadde kort mørkt hår uten så mye som en krøll i sikte. Dermed var drømmen død i utgangspunktet. Jeg måtte avfinne meg med å være hyrde i badekåpen og holde fast i bestefars knortekjepp. Dessuten var jeg så utrolig sjenert og fåmælt at jeg de få gangene jeg fikk replikker, mumlet jeg dem til gulvet.
Min storesøster fikk derimot lov til å være Gabriel. Hun hadde langt lyst hår, og stilte i hjemmesydd lakenkjortel kantet med juleglitter. Jeg måtte nøye meg med å beundre Gabriels ankomst der jeg satt på gulvet mellom foreldre og andre søsken i et halvmørkt, trangt klasserom.
Noe av inntrykket ble dessverre skjemmet av at engelen kom trampende inn i tunge beksomstøvler ...
«Det var så jysla kaldt», var den rolige forklaring etterpå da mor gjerne ville vite hvorfor hun ikke hadde skiftet til pensko. Det hjalp ikke på foreldrestoltheten at hun også hadde beholdt den høyhalsede ullgenseren under lakenet.
Ah, juleminner ...