Smakebit på søndag #2

Jeg er fryktelig glad i The Stand av Stephen King og har lest den mer enn en gang. Derfor ble jeg innmari fornøyd da jeg oppdaget Under the Dome. En av de virkelig svære bøkene hans, 877 sider lang. (Ikke like lang som The Stand, den er på drøye 1500 sider, men dog). Foreløpig er jeg på s. 82, og så langt ser det bra ut. (Og ja, jeg har lest slutten ...).
Den godeste Stephen liker å stresse folk. Denne gangen sørger han for at en liten by blir lukket inne i en usynlig osteklokke (eller dome som han kaller det for). Ingen kommer ut, ingen kommer inn, og jeg regner med at fæle ting begynner å skje snart. Foreløpig er handlingen bare noen timer gammel inne i osteklokken.

Smakebit:

Barbie's first thought was that he was looking at an afterimage from the exploding plane - the way you sometimes see a big blue floating dot after someone triggers a flash camera close to your face. Only this wasn't a dot, it wasn't blue, and instead of floating alongwhen he looked in a different direction - in this case, at his new acquaintance - the smutch hanging in the air stayed excactly where it was.

S. 32

Det kan jo være greit å la ham snakke selv: