Vi var nede i Oslo i går for å se på byen vår. Det var væpnede soldater i gatene, politifolk overalt, knuste vinduer ble dekket av treplater og folk gikk tause omkring, preget av alvoret. Militærbiler utenfor slottet, alle flagg på halv stang og en underlig, taus stemning. Men også fremmede mennesker som snakket lavmælt sammen på trikken, på gaten. Som spurte: hvor var du?
Det lå blomster ved Domkirken, noen hadde tent lys i et hjørne ved Akersgaten - små, fine øyeblikk.
Alle tanker går til pårørende som har mistet sine, og til de mange som ligger skadet på sykehusene. Jeg håper og ber om at alle vil klare seg, og at alle får den hjelpen og trøsten de trenger.
Mange har sitert Nordahl Grieg, og jeg velger å la diktet hans være de ordene som sier det best.
Til ungdommen fra 1936
Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!
Under en blodig storm, vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst, udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
Troen på livet vårt, menneskets verd.
For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det,
Dø om du må, men øk det og styrk det!
Stilt går granatenes glidende bånd.
Stans deres drift mot død, stans dem med ånd.
Krig er forakt for liv, fred er å skape.
Kast dine krefter inn, døden skal tape.
Elsk – og berik med drøm – alt stort som var.
Gå mot det ukjente, fravrist det svar!
Ubygde kraftverker, ukjente stjerner –
Skap dem, med skånet livs dristige hjerner.
Edelt er mennesket, jorden er rik.
Finnes her nød og sult, skyldes det svik.
Knus det! I livets navn skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd eies av alle.
Da synker våpnene maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.
Den som med høyre arm bærer en byrde,
Dyr og umistelig, kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt fra bror til bror:
Vi vil bli gode mot menneskenes jord.
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen –
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen –
Som om vi bar et barn varsomt på armen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar