Hvor kommer ideer fra?

«An original idea. That can't be too hard. The library must be full of them». Stephen Fry.

Forfattere lever av å sette sine ideer på papiret. Det høres så herlig enkelt ut, men det er som regel den største bøygen av dem alle. Kan man overkomme frykten for å få en god ide, så er resten plankekjøring (he,he).
Så hvor kommer ideene fra?
Agatha Christie satt i badekaret og gnasket epler mens hun tenkte ut nye plot, Harlan Coban påstår han får dem fra en hemmelig bankboksadresse, Terry Pratchett blir irritert hvis du spør hvor han får ideene fra (det jeg vet jeg av egen erfaring ...), J.K.Rowlings fikk Harry Potter i hodet på en togreise ... Jeg kan fortsette sånn i hundre år, og det har jeg ikke tid til.
Ideer kommer når man jobber med ideer. Hvis jeg skulle tenke på hvor mange ideer jeg må komme opp med for å kunne skrive 10-20 bøker i en serie, ville jeg ikke ha fått ned et ord. Hvis jeg tenker på det, begynner jeg å svette, så jeg forsøker å ta en side av gangen, et avsnitt av gangen, ett ord av gangen ...
Det er som å gå løs på et fjell med en teskje, og hvem orker vel å tenke på det?

«Writing a novel is like driving a car at night. You can see only as far as your headlights, but can make the whole trip that way.» E.L.Doctorow

Hjernen trener seg opp til å få nye ideer, det gjelder bare å ha tillit til at den faktisk gjør det. Det har noe med å være bevisst på hva man er interessert i, og så se seg rundt for å se muligheter i det man ser og sette ting sammen som et puslespill. Hørtes ikke det enkelt ut?
Ildfuglen er et resultat av et sånt puslespill.
Jeg reiste til Toledo for snart 30 år siden og beundret et maleri av El Greco. Mens jeg var der traff jeg blant annet på en prest – og nei, han var ikke som Nico, han var en hyggelig mann fra New Zealand av alle steder. Uansett, den første spiren var sådd. Mange år senere var jeg i Edinburgh og bladde i turistbøker i en bokhandel, da blikket falt på en forseggjort sølvkule. Dessverre har jeg aldri funnet tilbake til den boken, men jeg husker bildet. Det tredje elementet var da jeg gjorde research til en historie fra Haugesund og leste bygdeboken (heter det bygdebok når det angår en by?). Det første avsnittet som omhandlet et lite gjestgiveri som lå i en krok, og som omtrent var alt som var der før 1700-tallet.
Tre vidt forskjellige biter falt langsomt på plass. Underveis lærte jeg å stole på at nye ideer springer ut av det materialet jeg allerede har, så det er ikke så farlig om jeg ikke vet hva bok 10 skal handle om før jeg kommer så langt.

Alle ideer begynner med «Hva om ...». Mitt hode fungerer sånn at når jeg har fått en ny ide, skriver jeg den ikke ned med en gang. Først går jeg lenge og gnager på den. Jeg snur og vender på et jeg har, jeg ser for meg situasjoner, lar dem spille seg ut, og hvis jeg er heldig faller det ikke i fisk med en gang.
Ikke alle ideer er like gode, ikke alle ideer kan bli en serie eller en bok, kanskje ikke en gang en novelle, og det eneste som kan avgjøre det er at man gransker ideen omtrent som en kirurg gransker et røntgenbilde.