Samtale mellom forfatteren og forfatteren ...

Noen har en pågående monolog i sitt hodet, en enetale som de holder med seg selv. I mitt hodet er det plass til to sterke personligheter: Snusfornuften og Kreativiteten. Snusfornuften står for alt det praktiske i livet. Alt som må gjøres for at ikke futen skal stå på døren med håndjernene. Kreativiteten vil bare ha det moro.
I blant oppstår følgende diskusjoner:
Snusfornuften pirker Kreativiteten på skulderen: Du, nå må du ta deg sammen, altså.
Kreativiteten er dypt konsentrert om datamaskinen: Hysj. Ser du ikke at jeg jobber, menneske?
- Ikke hysj på meg! Du sitter jo bare der og spiller Solitaire!
- Jeg tenker mens jeg holder på! Det er en del av jobben.
- Vi vasser i hybelkaniner og skitne kaffekopper! Snusfornuften gir seg ikke. - Kan vi ikke støvsuge i det minste? Hvordan kan du tenke med alt dette rotet?
- Må du mase så fælt? Kan du ikke ta hybelkaninene på en luftetur? Kreativiteten prøver seg på et sjarmerende smil.
Snusfornuften himler med øynene og leter etter noe annet å påpeke når hun først er i gang.
- Du, når har du tenkt å ta tak i det manuset som ligger i skuffen?
Kreativiteten ser forvirret ut. - Hva mener du?
- Ja, det ligger en tjukk bunke der som du altså må gjøre ferdig.
- Det er ferdig. Kreativiteten vifter med hånden.
- Nei, det er det ikke! Snusfornuften får blod på tann. - Det må bearbeides, redigeres, omskrives, pusses på ...
- Æsj, noe så kjedelig. Det får være bra som det er.
Snusfornuften er i sjokk. - Hva? Er du helt sprø? Du kan ikke sende det inn til et forlag sånn som det er nå, skjønner du vel?
- Hvorfor ikke? Kreativiteten er så dypt opptatt av seg selv at den ikke enser faresignalene.
- Fordi du ikke har noen ordentlig slutt, historien henger ikke sammen på midten og du trenger en mye bedre begynnelse enn det slappe mølet du har tråklet sammen! Snusfornuften slenger manuset i bordet så hybelkaninene skvetter. - Bare se på det!
Kreativiteten ignorerer papirbunken. - Det er ferdig, sier jeg!
- Du kommer til å få avslag! Og hva er vitsen med å sende det inn da?
- Jo, men manuset er på 400 sider! Kreativiten er oppgitt. - Det må da være nok? Hva mer vil de ha?
- Det spiller ingen rolle hvor langt manuset er! Du MÅ gjøre det ferdig.
- Æsj. Det er så kjedelig. Kreativiteten lyset opp og viser til dokumentet som nå er oppe på skjermen. - Det jeg skriver nå er såååå mye morsommere å jobbe med. Har jeg fortalt deg hva det handler om?
Snusfornuften holder seg for ørene. - Jeg vil ikke høre det! Du må lære deg å fullføre ting. Gjør en ting først, før du begynner på den neste. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?
- Å, hold snavla. Kreativiteten er snur seg vekk. - Jeg må skrive det som inspirerer meg, skjønner du vel. Sleng på noe frimerker og send det avgårde.
- Det finnes ikke den redaktør på denne jord som kommer til å begripe hva den boken handler om. Det er helt absurd! Snusfornuften er hes i stemmen av frustrasjon.
- Kan vi ikke si at det er en surrealistisk krim? Kreativiteten er dypt imponert over sin egen ... æ ... kreativitet. - Kanskje vi kan starte en ny trend? Hadde ikke det vært stilig?
På dette tidspunktet pleier Snusfornuften enten å få hodepine eller skrike høyt. Kreativiteten skrur opp lyden på musikken for og skriver lykkelig videre. Så lenge det varer ...