Bumglue ...

Det er bare en ting som hjelper mot skrivesperre - eller innbilt som sådan - det er "bumglue" som Elizabeth George kaller det. Bumglue betyr å sette seg på rumpa foran datamaskinen og skrive - noe, hva som helst, spiller overhodet ingen rolle. Til og med spille solitaire om det så er, men sitt foran datamaskinen. På ett eller annet tidspunkt løsner det.
Så det er det jeg har gjort den siste uken. Sittet foran dataskjermen og hamret ned ett og annet ord, snudd på ting, vendt på ting, skrevet helt andre ting og endelig ser det ut til å løsne.
Det er en lettelse. Som å få trukket ut en vond tann. Så får det heller være jul så mye det vil. Jeg kommer nok til å sørge for at skrivingen fortsetter med fornyet gusto.
Jeg tror det har sammenheng med at jeg nå har begynt på noe helt nytt. Denne historien har en helt annen rytme i seg, den føles mye større enn Ildfuglen og jeg tror det kommer av at denne historien ikke er så bundet til en bestemt avslutning som Ildfuglen var det. Der måtte jeg nødvendigvis ha en plan frem mot siste bok - hovedhistoriene måtte møtes og den dramatiske historien få sin naturlige slutt.
Denne historien kan gå hvilken som helst vei, den er som et perlekjede uten tråd - hvis nå det har noen sammenheng - men det betyr at jeg kan la historien utvikle seg på et mer organisk vis. Den går dit den går, avhengig av det forholdet jeg får til mine karakterer.
Og det var først da jeg innså det at det virkelig løsnet. Til tross for at jeg har skrevet første bok.

Uansett - god jul til dere alle, enten dere nå leser eller skriver!