Jeg sitter her med korrekturen i fanget og forsøker å finne alle selvmotsigelser og skriveleif. Det er ikke alltid like lett. For eksempel så vet jeg at når jeg går til forlaget på mandag og ser korrekturleserens kopi, så vil den overhodet ikke ligne på min. Jeg lider av kommadysleksi, dvs at jeg vet de skal være med, men jeg aner ikke hvor!
Derimot er jeg råbra på å finne selvmotsigelser i teksten - foreløpig har jeg funnet tre. Et typisk eksempel på dette er en mann som blir med på en reise, men som aldri kommer frem ... Jeg glemte hele fyren. Så da må han enten ut fra begynnelsen, eller tas med i slutten. Han måtte bli hjemme. I det minste tok jeg ikke livet av ham, noe jeg gjør rett som det er. Det er alltid fristende å bruke en ny person hver gang man kommer til et dødpunkt i historien, men til slutt hoper de seg opp og man må luke med hard hånd.
Jeg har også en tendens til å glemme rekvisitter. Får hovedpersonen en stokk, en bok eller en katt, så må det følge med videre. Ellers begynner man jo å lure? I bok 9 introduserte jeg en stokk. Den glemmer jeg hele tiden, så i siste runde må jeg passe på at stokken er med. Det er en lekse, det også.
Okay, tilbake til korrekturen.
Antageligvis får jeg mareritt av kommaer i natt. Det vil i såfall ikke være første gang...
He he, lykke til videre ned korrektur! Det er nok lett å overse detaljer, ja!
SvarSlettHar aldri tenkt på det du skriver om at du må huske på å ta med deg personer videre i boken, rekvisitter ol. Det var en morsom tankevekker og nå kommer jeg garantert til å følge bedre med i bøkene jeg leser...
SvarSlett*ler godt, og kjenner meg en tanke igjen*
SvarSlettDa jeg fikk manus i posten etter språkvasken, holdt jeg på å le meg i hjel! Og jeg tuller ikke. Jeg tenkte på det stakkars, stakkars arme mennesket, som har måttet stryke og stryke de hersens ,,,,'ene! Hun må jo ha trodd at kommatasten min hadde hengt seg opp under utarbeidelse av manus.
Men HUN hadde jo kommet unna med å sette en blyantstrek over. Verre ble det for meg som skulle lete etter alle disse gjennom en lang tekst.
Hehe! Er mer obs nå, men må til stadighet viske ut flere kommaer som jeg ser ikke trenger å være med(problemet mitt er at jeg mener de egentlig passer veldig godt akkurat der ...).
Lykke til med de siste bøkene. Ser frem til å lese slutten, selv om jeg skulle ønske serien ble mye lengre.
Renate
Det er en gammel skriveregel som sier at hvis du introduserer en pistol i første akt, så må du være forberedt på å bruke den i tredje! Man må liksom ha en plan for hva man skal bruke det til - blant annet jeg gitt en person en bok jeg nå ikke aner hva jeg skal gjøre med. Sukk.
SvarSlettJeg er ikke så bekymret for kommaer, det er derfor vi har språkvaskere og de gjør stort sett en utmerket jobb. Min nåværende språkvasker skriver små oppmuntrende hilsener på manuset mitt, og sånt blir jeg glad av!